Som de fleste veit traff jeg en kjekking da jeg var på praksis nordafor. De to siste ukene lærte vi hverandre bedre å kjenne, og det var kjipt å reise derfra. Rett før påske var jeg nordover igjen på besøk :)
Jeg har blidd glad i han! Jeg har også blitt glad i andre der oppe - både store og små. Kjenner det spesielt godt nå..et savn etter å dra nordover. Han jeg har blitt så glad i har ikke respondert på om han vil ha besøk, men tidligere en dag gitt uttrykk for at avstanden er vanskelig. Jeg er enig! Avstanden er vanskelig! Å holde kontakten med en man har blitt glad i og liker godt skal vise seg å være vanskeligere enn jeg trodde..kanskje vanskeligere enn vi trodde? Eller ante..? Selv har jeg på ingen måte lyst til å gi han opp - jeg har lyst til å lære han bedre å kjenne...Akkurat nå er jeg redd han gir meg opp..på grunn av avstanden, og det er noe jeg ikke ønsker :'( Det er en trist tanke å tenke..
Hilde, meg og Eilif <3
Det er de to menneskene jeg så langt har blitt mest glad i.
Jeg savner både store og små,
men mest av alt de her to!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar