Et reisende semester. .

Ikveld reiser jeg til Oslo. Holder på å pakke nå, prøver å få med meg mest mulig i minst mulig bagasje. Har blitt en mester i å pakke det siste halve året. Det har vært mye reising! Semesteret starta med fem uker i Evenes på praksis, deretter hadde jeg ei uke her i Trondheim, ei uke på Hylli med fjøsarbeid :D, to og ei halv uker her i Trondheim, ei uke nordafor (Evenes), ei og ei halv i Oslo, tre uker og en dag her i Trondheim, tre dager i Oslo med jobbintervju, to uker her i Trondheim, tre-fire dager i Oslo, ei uke her i Trondheim, ei uke på Grand Canaria og ei uke her i Trondheim igjen før jeg nå tilbringer førstkommende uke i Oslo, deretter noen dager i Trondheim med vitnemål før jeg flytter sørover og det blir farting på ferie og i fjøs ;D Litt av ett semester! Det lengste oppholdet mitt dette halvåret er faktisk fem uker på samme sted - praksisen i Evenes.

Nå begynner det seg i tillegg å nærme seg avslutning med stormskritt! Imorra er det tre uker sia jeg hadde siste eksamen, på torsdag får jeg karakteren..står jeg er jeg faktisk ferdig pedagog da. Hæ? Jeg er hva-for-no'? Jeg er da virkelig ferdig og kan kalle med en pedagog.. Har ikke helt gått opp for meg.. Neei! Det er helt fjernt - jeg er jo på ingen måte en voksen som plutselig er klar for å jobbe! Jeg hopper i det og starter som pedagogisk leder til høsten.. Spennende!
Samtidig sitter jeg med en rar følelse! Hva skjer? Hvor blir av alle? På lørdag tok jeg meg sjøl i å si "jeg ska treffe ei venninne jeg ikke veit når jeg ser neste gang..", og akkuart da jeg hadde sagt det kjente jeg ett stikk i kroppen og en svak fortvilelse.. Jeg kommer til å savne mine gode venner så veldig! De har sitt eget liv.. Jeg har blitt glad i dem! Det blir et stort savn! Men, det stopper meg ikke! I Oslo venter familie, venner, barnehagejobben med barn og kollegaer, Hylli, Gården, omsorgsboligen, sats, sykkel'n, marka.. hvem vet hva som venter.. LIVET? Etter et fullt og krevende semester er det godt å tenke på at alt det ovenfornevnte er det som kommer til å utgjøre min hverdag, det som kommer til å være livet mitt. Jeeei! Jeg kommer til å få et liv igjen! :D :D :D Det siste året er det kun skolen som har vært livet mitt, og i lengden har det så og si ikke vært no liv.. bare tungt og slitsomt, med null sosialisering - annet enn mappebidrag to - og tilnærma lik null artigheter. Ikke misforstå, jeg har hatt et lærerikt semester, helt utrolig bra egentlig, men kjenner på at...

..det blir godt å endelig begynne livet!

Når jeg tenker livet tenker jeg rutiner, artigheter, venner, familie og alt som hører med

- glede og tilhørighet, på et helt annet plan enn å tilhøre en klasse, skole og sted.

Jeg går en spennende tid i møte!

Gleden bobler i kroppen!

Jeg smiler!