Det er to år sia jeg var på praksis i Hattfjelldal'n, Sæterstad gård - "der ingen skulle tru at nokon kunne bu". Da passa jeg geiter og tok imot killinger. Storkosa meg husker jeg! Tenker tilbake på mange gode minner, og skjønne killinger. Den skjønneste av de skjønne kom til for akkuart to år sia idag, Kåre. Husker det godt. Vi skulle jo snappe killinger, et prosjekt for å få helt friske geiter. Likevel var det vanskelig å skulle snappe alle killingene. Måtte jo vært i fjøset hele tida da.. (Og jeg var nesten det - var bare inne og spiste lunch, middag og kvelds og sov). Den 15 februar for to år sia gikk jeg inn til lunch ca tolv (lunch tid på gården), spiste lunch og gikk ut igjen (en times tid etterpå, lunchen var alltid en time). Da jeg kom i fjøset igjen gikk jeg runden for å sjekke om det var kjeeing på gang..det var ikke det, men jeg så den skjønneste av de skjønne - seinere døpt Kåre. Han var oppi bingen sammen med mamma'n sin. De var nydelige begge to. Jeg hoppa oppi og tok han opp. Han var myk og herlig - minna meg om en bamse jeg vant da jeg var lita. Dette ble min killing. Min bebi!
Savner deg bebin min! Kårebebin min! - Skulle ønske jeg kunne gitt deg en klem.. Tenker på deg!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar