Hylli!

Onsdag pakka jeg sekken, og fjøstøyet og dro utpå landet. Klar for fjøsjobbing! :) Nytt fjøs, derfor litt spent..men likevel glad for å skulle være i fjøs de neste dagene.

Gården (GÅRDEN) har løsdrift, på denna gården står kuene på bås. Ny greie, litt skummelt, vanesak! Kom fort inn i det, og det gikk bra..

Onsdagettermiddag i fjøset viste det seg at det va ei ku som ikke va helt i slaget. Torsdag morra var a værre. Dyrlegen ble ringt, og var der et par ganger i løpet av dagen. Kua reiste seg ikke, spiste ikke og drakk ikke, hu lå å pusta fælt. Måtte helle ne'på vann for at hu sku få i seg. Fredag var a fortsatt ikke bedre. Hu reiste seg fortsatt ikke, spiste fortsatt ikke og drakk fortsatt ikke, og pusta fortsatt fælt. Timene gikk og det ble bestemt at hu skulle få slippe å leve mer. Dyrlegen skulle komme, og de skulle avlive kua, ta keisersnitt og få ut kalven. Med en instilling som ikke var helt positiv gikk vi i fjøset, dyrlegen kom. Kua fikk en siste mulighet til å prøve å reise seg, hu prøvde, men fikk det ikke til. Beina ville ikke bære a. Dyrlegen kjente etter hvor kalven lå, og kua blei lagt på den sia som gjorde det lettest i forhold til å ta keisersnittet og kalven. Deretter blei kua avliva(skutt i hue), magen blei skjært opp, kalven dratt ut, og kua skjært i hue. Igjen lå det ei dø ku (rett ut) med hull i magen (sydd igjen med rundballetråd) og skjært i hue, mye blod, en liten og skjønn levende kalv (("født", mer som operert ut), noe som ikke var en selvfølge da vi gikk ut i fjøset), forvirrende kuer og mange tanker.. Råmelk var allerede tina, og klar til å gies. Kalven drakk litt.

Her er den lille keisersnittkalven. Tre uker for tidlig født.

Etter alt detta dro folket på ferie..en etterlengta ferie skjønte jeg det som :)

Da var jeg aleine, jeg og Tufsa (hunden). Før de dro hadde kviga som skulle ha kalv begynt å slime litt. Annette sa den kom til å komme den kvelden (fredagskvelden), Trond var ikke helt enig..

Ny råmelk måtte tines for at kalven skulle få til kvelds. Under stellet, på slutten av melkinga..da jeg melka den gale kua (Kua sparka! (Har et blåmerke under kneet.) Hu sparker av seg maskina, derfor bindes a opp ekstra og får tau rundt seg sånn at hu ikke så lett ska få til å sparke.) begynte kviga å kalve. Hu var urolig! Beina kom, og de var riktig vei...(jeg fulgte nøye med, fram og tilbake mellom andre oppgaver i fjøset)..så kom tunga. Blålilla! Det tok lang tid. Kviga pressa, og det var tydelig at det gjorde vondt! Aldri tatt imot en kalv i båsfjøs, så var litt usikker på om hva og hvordan. Jeg ringte, ja jeg kunne hjelpe til å dra ut kalven. Binde bånd og dra forsiktig når a pressa, når hue kom og ryggen skulle jeg dra kjempe - for at den ikke skulle sitte fast. Jeg henta tau, og bandt på beina. Kviga pressa, jeg dro. Kviga skreik, jeg fikk vondt.. Hue på kalven kom og jeg tok i og dro. Kalven satt godt, alle kreftene måtte tas i bruk! Kalven var ute - den var stor, og skjønn. Jeg lot mora sleike den litt.. det er jo det jeg er vant med (fra Gården). Så var det å starte opp melkeanlegget igjen og melke ut råmelk til kalven. Det skulle vise seg å være lettere sagt enn gjort. Fikk ikke ut to liter til kalven, måtte derfor spurte inn og hente råmelka som den lille kalven skulle ha lørdagsmorran, og heller håpe at kviga ga ned råmelk nok til begge kalvene på lørdagsmorran. Den nyfødte fikk i seg ei hel flaske. Keisersnitt kalven drakk ikke hele flaska. Den lå oppi halven og skalv, hele kalven rista, pusta rart og ville ikke reise seg. Jeg, bekymra som jeg var/er, gikk likevel inn - holdt på å sulte. Fikk i meg litt mat, før jeg tusla ut i fjøset igjen og prøvde å få i kalven litt mer melk. Lyktes litt, hu drakk litt mer.

Lørdagsmorran var begge kalvene på beina. Keisersnitt kalven ikke stødig, men likevel på beina. Den drakk ikke hele flaska, så måtte ut en tur etter frokosten og gi a mer. Hu skalv ikke like mye heller. På kvelden fikk jeg ikke melka sparkekua mer enn tre liter.. hu bare sparka av seg, og sparka. På kvelden var begge kalvene på beina, og stødige :) En god følelse! Forsatt tømte ikke keisersnittkalven hele flaska, men nesten.

Lørdagsformiddagen var jeg en tur på Gården og spiste grøt. Kjempe kos!!

I morrest var keisersnitt kalven i enda bedre form, og jeg blei enda blidere :D Hu drakk nesten hele flaska. Godt at jeg blei blid da, for litt tidligere i morrest skulle jeg melke sparkekua. Det var bare det at hu hadde bestemt seg for at hu ikke skulle melkes i det hele tatt i dag hu... Derfor sparka hu av maskinen med en gang. Og, jeg gir meg ikke så lett..så jeg prøver igjen...og igjen..og der fikk jeg et bein i kneet. AU!! Det gjorde vondt!

Sparkekua!

Nå ikveld er jeg fortsatt hoven..blir vel fine farger etterhvert tenker jeg. (Har ikke hatt så ille blåmerke siden Kåre.. veit ikke om det var så ille...men..) Derfor kom Einar (fra Gården) og hjalp meg. Han fikk melka hu tom.. 18 liter. Ikveld melka Trond hu, fint det! :) Keisersnittkalven er nydelig, og drikker litt mer for hvert stell. Den andre kalven er stor og fin...og irriterende (når jeg gir keisersnittkalven melk..enda den fikk først).

Jeg har kost meg masse de her dagene, på Hylli! Deilig å være i fjøset igjen, deilig å være på landet.. Også var det godt med selskap i Tufsa da de andre dro på ferie :)

En sliten hund! :)

En skjønn hund! Nydelig vesen med godt selskap :)

Med i fjøset..hønene, sauene, kalvene, møkk-skrapa..ja..det meste...er stas!

En kalv, stor kalv..går vel mer som under kategorien ungdyr.

De har sauer og..ser egentlig ganske fine ut, men de slipper ikke unna med det. Sauer er jo dumme!
----------------------------------------------------------------------------
Imorra er første dag i barnehagen. Gruer meg, men det blir spennende!